Ole Kristians sykkelblogg

Etter en fantastisk oppvisning på siste etappe i Tirreno-Adriatico er min konklusjon enkel:

Legg bort diskusjonen om sammendraget i de store etapperittene. Det får tilhøre fremtiden. Tenk nåtid, tenk grønt Edvald!

Og da forstår alle, det er den grønne poengtrøya i Tour de France jeg sikter til. For i dag knuste Edvald konkurrentene i spurten og viste at han virkelig er å regne med selv når et samlet felt buldrer inn til mål på en paddeflat etappe. Det var meriterte storspurtere han knuste også. Han har satt seg i respekt og vist laget nok en gang at han er verdt å ofre seg for.

Dessuten husker vi hvordan Thor vant den grønne trøya i fjorårets Tour de France. Gå i brudd på kuperte etapper og hardere etapper for å sikre poeng på innlagte spurter underveis. Dette kan Edvald gjøre enda bedre enn Thor. Det hadde ikke vært meg i mot om to nordmenn knivet om grønn trøye til sommeren!

MEN skal Edvald klare det må han bestemme seg for det. Han må ha en plan for hvordan og om han skal gjøre det. Dessuten må Team SKY avklare det i forhold til Bradley Wiggins håp om å vinne sammenlagt. Mange lag med “ja takk begge deler” taktikken har endt opp med to mislykkede prosjekter. Edvald vinner ingen grønn trøye uten laget, for i dag var Team SKY gode på slutten og opptrekket satt bra.

Nok en gang har vårt unge sykkeltalent vist sykkelverden hva han kan. Han tør endelig å delta i spurten i samlet felt, og ikke overraskende sitter også det for den norske kanibalen. Å sette seg i respekt på denne måten er strålende, og færre tør skyve nordmannen ut av spurtene i fremtiden. Pass bare på linjevalget Edvald. Du dro en smule mot venstre i spurten rett før mål, og Petacchi blant annet måtte skifte spor. Hadde det vært ulovlig ville dommerne grepet inn, så sånn sett mener jeg det er helt greit. Og det er ingen definerte baner på et sykkeloppløp som i friidrett eller langrenn. Men det handler litt om at de andre ikke begynner å se på deg som en “fare” mot slutten. Man kan ikke ha spurtrivaler “mot seg”, for da mister man opparbeidet respekt i feltet.

En strålende spurt synes jeg det var, og en sann glede å få kommentere nok en norsk sykkelbragd.

På lørdag er det Milan-San Remo med Edvald Boasson Hagen blant de store favorittene, og Thor Hushovd, som ble nummer tre i fjor, er også på vei i form.

Det kjennes godt at sesongen bare så vidt er i gang… Vi har mye å glede oss til!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Sykkelsesongen “ender aldri”, men for Eurosport er det sykkel-pause til Tour of Qatar tidlig i februar. Ikke verdens lengste avbrekk, og vi har mye god vinteridrett å kose oss med på veien dit. Ventetiden skal gå fort! Det er med glede å lese at Arvesen og Boasson Hagen skal til Tour of Qatar. Kanskje dukker Lars Petter Nordhaug og Gabriel Rasch opp også.

Så det er bare å telle ned til en sesong som jeg er sikker på blir tidenes beste for norske sykkelfans!

Begrunnelsen er enkel: Nå har Norge utrolig mange gode ryttere, og ulike typer ryttere, å by på. Mediadekningen er bedre enn noen gang, og vi kommer til å ha nordmenn på start i de fleste av de store rittene neste år.

OG det viktigste av alt: Vi har vinnertyper!

Neida, vi kommer ikke til å dominere alle ritt. Nei, vi skal ikke rope om norsk seier i alt fra Qatar til Lombardiet. MEN jeg oppfatter at det norske folk mer og mer forstår hvor stor sykkelsporten er, hvor tøff den er og hvor stort det er når man klarer å vinne.

Og jeg garanterer at våre norske ryttere kommer til å sette spor etter seg når det braker løs for Eurosport sin del 7-12 februar med sidevind i Qatar. Severdig nok, i fjor sprakk feltet allerede på masterstarten på enkelte etapper i ørkenlandet..

Denne bloggen legges litt i brakk frem mot Qatar. Det har for min del vært en forsiktig blogg-start i 2009, men jeg lover å komme sterkt tilbake bare sola snur og nyttårsrakettene lander.

Frem mot Tour of Qatar blir jeg å finne i kommentatorboksen for skiskyting, og på Eurosports blogg, som kanalens sleivsparker og frittgående synser mot skiskyttersporten.

Takk til alle som har fulgt sykkelbloggen, takk for kommentarer og innspill!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Dagens presentasjon av neste års Tour de France løype bærer bud om mye action fra 3. juli neste sommer. Ved første øyekast virker løypa mer utfordrende enn 2009 utgaven, hvor jeg underveis gikk lei avventende sykling, og gav Fredsprisen til Tour de France direktør Prudhomme. Nå er våre bønner hørt, jeg tror 2010 utgaven blir innholdsrik!

- Nervøs og full konsentrasjon allerede den første uka, sa Lance Armstrong.

Han sikter til fare for sidevind og 13 kilometer brostein på tredje etappe. Brosteinspaveer er et element sammenlagtkanoner generelt liker dårlig. For oss som ser på bør det bli underholdende. Alle vil sitte foran inn mot partiene med ruglete underlag. La oss håpe ingen bokstavelig talt tryner ut av Tour de France på brostein, men jeg synes uansett  det er moro med noen partier. Det setter en ekstra spiss på det hele, spesielt for oss som er glad i klassikerne

Andre elementer å legge merke til er mangelen på lagtempo, og bare en tempoetappe i tillegg til 8 kilometer prolog i Rotterdam. Totalt 59 kilometer tempo, det er rekordlite i moderne tid. Cadel Evans jubler nok over å slippe lagtempo. Andy Schleck er glad for færre tempokilometre enn normalt.

- Den er lang den tempoetappen vi skal kjøre, men jeg går for seier neste år. Anslagsvis 7-8 kandidater å regne med i sammendraget neste år, sa Andy Schleck til Eurosport like etter løypepresentasjonen. 

Jeg tror løypa totalt sett er fordel årets nummer en og to: Alberto Contador og Andy Schleck. La oss håpe på noen klassiske rykk mellom disse neste år.. Og at lillebror Schleck kan sette enda større press på spanjolen?

En løype med historisk sus er det også. Man markerer 100 års jubileet for “oppdagelsen” og første anvendelse av det legendariske og velbesøkte fjellet Col du Tourmalet i Pyreneene. Man passerer over på den tøffe 16. etappen (196 km, med stigningene Peyresourde, d’Aspin, Tourmalet og Aubisque) også, før målgangen i Pau.  For deretter å ha toppfinish for annen gang i historien på toppen av Col du Tourmalet. Det skjer på 17. etappe, dagen etter den siste hviledagen.

Pyreneene er stedet med de tyngste og mest avgjørende bakkene neste år, men det kommer tre tøffe dager også tidlig i 2010 utgaven. Både etappe 7, 8 og 9 blir viktige dager for de som skal kjempe om den gule trøya. Stikkord: Det virker mer variert og ikke så langt mellom høydepunktene som i 2009 utgaven (selv om vi alle er smertelig klar over at underholdningen er det opp til syklistene å skape..)

- Fem gode sjanser, kanskje åtte er mulig, sa Mark Cavendish om spurtetapper i neste års Frankrike rundt.

Jeg mener løypa gir vår egen Thor Hushovd en ny mulighet på grønt. La gå, Cavendish kan vinne mange spurter igjen, men Thor kan stikke av som i årets utgave og sanke poeng, antagelig ved enda flere anledninger med neste års Tour de France rute.

Hva synes du om løypa?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

TRE NORSKE TIL TEAM SKY: Edvald Boasson Hagen (t.h.) får med seg Lars Petter Nordhaug (t.v.) og Kurt Asle Arvesen til det nye britiske storlaget. Foto: Scanpix

Ikke før har maset rundt Edvald Boasson Hagens overgang til Team SKY lagt seg, før man spekulerer i hva gutten kan prestere på det nye laget. Selvsagt spennende tanker for et sykkel-Norge som stadig får flere tilhengere, og som stadig tørster etter en sammenlagtrytter i treukers rittene.  Først og fremst, herlig å registrere at neste år blir det mange norske ryttere å speide etter i de store rittene. Team SKY blir utrolig spennende med tre nordmenn, samt flere andre klasseryttere på plass. Sykkelinteressen blant folket blir neppe mindre…

Angående Edvald, allerede kåret til uoffisiell sykkelkonge, supertalent og frelser. Så lurer man, kan han vinne Tour de France? For det er jo allerede opplest og vedtatt at han kan vinne (og har begynt allerede å vinne) ulike klassikere, VM og mindre etapperitt. Men hva med de lange etapperittene?

Minner om at gutten bare er 22 år. De siste 30 årene har det kun unntaksvis skjedd at ryttere i den alderen har vunnet tre uker lange etapperitt. Damiano Cunego vant Giro d’Italia i 2004, og var 22 år og 9 måneder gammel da. Laurent Fignon vant Tour de France like før sin 23. bursdag i 1983. Alle er vel enige om at gutten trenger tid. Ekspertene peker på bedre klatreegenskaper og 2-3 kilo ned i vekt som viktige faktorer.

Det er sikkert riktig. Men gi Edvald arbeidsro! La Edvald være Edvald og la ham sakte men sikkert finne ut av hvor han selv har aller størst potensiale. Det vi har sett så langt er bare begynnelsen på noe stort… Og jeg mener en så godt trent utøver, med en kropp undertegnede er veldig misunnelig på, ikke skal få beskjed om å slanke seg. Sykler han seg ned i vekt og kjappere opp i bakkene, ja, så skjer det. Men la det skje på supertalentes egne premisser. Selv om Edvald er en av de mest sindige idrettsutøverne jeg noen gang har møtt, blir antagelig også han mett på å høre hele tiden hva han bør gjøre og ikke bør gjøre. Edvald kjenner Edvald best. La han spise hva han vil til frokost og lunsj, så sluker han de andre rytterne til middag..

Jeg mener at Edvald i ro og fred skal få lov til å bli bedre der han allerede er god pr. i dag. Han er en uslepen diamant, som allerede har tatt store steg hvert eneste år. Men skulle stegene bli mindre, og vi til og med se stagnasjon? Vi må støtte ham allikevel! Og mye kan skje med en idrettsutøver.

MEN også jeg må ta stilling til spørsmålet: Ja, Edvald KAN vinne Tour de France en gang inn i fremtiden! Edvald har det meste som skal til og virker å være av en unik art. Men det skjer ikke neste år, og neppe heller i 2011. Og da får det vel være grenser for hvor langt frem i tid vi skal synse?

Jeg er tilhenger av å legge synsingen til side, og fortsette å nyte! Lykke til i nytt lag Edvald, og gjør som du pleier! Da kan jeg heve stemmen snart igjen!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I dag fikk vi se på ny hva som bor i multitalentet Edvald Boasson Hagen. Han vinner på en overbevisende måte massespurten i Eneco-Tour, og bekrefter igjen sin komplette allsidighet. Jeg har tenkt på det lenge, og blitt sikrere i min sak: I en spurt mann mot mann tror jeg nå at Edvald Boasson Hagen slår Thor Hushovd.

Jeg glemmer ikke Thors meritter, og at han gjennom alle tider stadig er den største og mestvinnende norske syklist (i de viktigste rittene). Men Edvald har mange av de samme kvalitetene som Thor, pluss en del til. Edvald serverer oss det uventede, men han har vist at han også kan gjøre som spurterne og avgjøre på slutten. Så kan man skissere strekket mot mållinja og si at Thor er best med slakt i mot på oppløpet. Vel, så sikker er jeg ikke på seier til Thor der heller. Edvald har også styrke og fart, og behersker også det..

Og uansett hva de heter, er det ingen som er hetere enn Edvald på overgangsmarkedet akkurat nå. 22 år og stadig i startfasen av det som ser ut til å bli en fantastisk karriere. Edvald er allerede mer enn en tiårs-utøver, og av sjeldent spennende kaliber. Så får fremtiden vise oss om dette er selveste 1000-års syklisten fra Norge. Dit er veien lang, men per skrivende stund tør jeg ikke avskrive noe som helst. Jeg tør ikke skissere grenser for Edvald av frykt for å oppleve det samme som hans konkurrenter; få meg en sykkelmessig lærepenge og bli stående med det berømte skjegget i postkassa.”The Sky is the imit”, så får vi se om også det blir laget neste sesong. Jeg tror det, men vi må vente en uke til før vi vet.

Dagens seier i Eneco-Tour bekrefter uansett det stabilt høye nivået. Med en avsluttende tempo er det kun uhell som kan frata ham seieren. Han er temposterk også vår Edvald, og i morgen er det duket for en ny milepæl i hans sykkelkarriere: Sammenlagtseier i et av de større etapperittene!

Det blir neppe den siste..

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tour de France arrangøren med direktøren Christian Prudhomme i spissen har ytret ønske om å bevare spenningen i årets ritt helt til de siste etappene. De er i ferd med å lykkes. Lista over de beste i sammendraget har stort sett holdt seg uforandret de siste seks etappene. Rytterne er passive og avstandene er rekordsmå mellom de beste.

Men burde man ikke bevare interessen hos publikum også på veien til Mont Ventoux? Og ikke drepe spenningen på alle etapper frem til slutten, med en kjedelig rute lagt opp av løypekommiteen? Riktignok er ideen med å ha den tøffe etappen til Mont Ventoux nest siste dag genial, men noe burde vel skje på ferden dit..

Man skal se litt bort fra tempoetappene, de gir naturlig nok sine store og små tidsavstander, men det er totalt sett færre tempokilometere enn tidligere år også… Paradokset er at vi til nå i rittet har opplevd større tidsavstander, mellom storfavorittene i sammendraget, på den flate 3. etappen enn på toppfinishen til Arcalis..! Sidevind på 3. etappe utnyttet Lance Armstrong og stjal 41 sekunder til resten. Til Arcalis var det en lett inngang til siste stigning, og motvinden gjorde at Alberto Contador bare stjal 21 sekunder på sitt rykk.

Vi er 13 etapper ut i rittet, vi har passert Pyreneene og vært over et par klassiske stigninger. Tourmalet er en av de, men hva skjedde der? Ingenting.. 70.5 kilometer utfor og flatt til mål fra toppen innbydde ikke til angrep.. Det er sjanseløst når Astana styrer dette med sterk hånd, og forståelig nok at alle bare blir sittende å se på hverandre.

Jeg er klar over at rytterne er de som må angripe, og ikke løypeleggeren. Men tre toppfinisher totalt? Det er for lite synes jeg. Med ellers for lange utforbakker og sletter etter fjellpassene inn til mål. Årets løype er ikke bygd for offensive syklister og angrep, alt skal tydeligvis skje nest siste dag. Det blir passivt. Og alle snakker om alpene, det er der det skal skje. Joda, jeg gleder meg til alpene og den siste uka. Der må det skje, om de ikke til slutt like godt skal ta stein, saks og papir for å kåre en vinner. Men i morgen er spørsmålet (igjen): Brudd eller spurt. Columbia bestemmer. Og jeg kan garantert rapportere etter den 14. etappen: “Her ser vi lista over de ti beste i sammendraget, og avstandene er de samme som i går, som i over i går, og som dagen før der igjen og så videre…”

Så selv om mange etapper har hatt action og spenning på sitt vis, med fighting om både grønn- og klartretrøye, så hadde jeg foventet mer av asfaltens gladiatorer når vi tenker på sammendraget. Til nå ser det ut som en kollektiv langtur for verdens beste syklister. Jeg gir løypetraseen skylda.

Er været bra i morgen, ta deg en tur på stranda. Skru på TV’en litt før 17.00 og se om Thor forsvarer den grønne trøya. Det håper jeg! Men vær tilbake fra start på søndag, da bør det smelle med toppfinish til Verbier..! Hvis ikke tror jeg flere mister trua på at det skal skje noe i årets ritt..!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Avstemningen på vg-nett sier oss at folket har trua på Thor i grønn trøye til slutt. Jeg er enig. Det ser lyst ut med en syklist som kjører taktisk bra og har flere kort å spille på enn bare spurten.

Men Thor må fortsette på samme våkne måte. Han må være taktisk og jobbe for flere poeng som Cavendish ikke klarer å kjempe om. Dette er ikke over, selv om duellen om grønt pr. papir, og uten uhell, kun inneholder to kandidater. Alle andre har ramla, kjørt feil eller rota det vekk. Det blir Hushovd eller Cavendish. Mange tror det blir Thor fordi Mark kanskje ikke fullfører årets Tour de France. Jeg tror Cavendish fullfører, og at han vinner flere etapper. Allikevel mener jeg Thors sykkelhode og allsidighet gir ham grønn trøye i Paris.

Hushovd var klok i dag. Viste seg som (en av) verdens beste utfor. Og klatret bra og kom i posisjon etter en tøff og lang stigning hvor det ble kjørt hardt fra flere. Men det beste av alt, han sløste ikke med kreftene for å henge på sterke ryttere i neste bakke. Han kunne nok vært med lenger opp i bakken, men ikke til mål. Det handler om å vite og føle hvor man skal bruke kreftene i løpet av tre uker.

Se opp for Mark Cavendish, men min stemme går til Thor Hushovd. Årets farge er grønn! Ta den med hjem fra Paris Thor. Du har etappeseiren og er allerede en gigant i Tour de France sammenheng, men en trøye til er nasjonen klar for..

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det hersket enormt kaos rundt Lance Armstrong etter lagtempoetappen tirsdag. Foto: Scanpix

Bare 4 av 21 etapper er blåst unna, men allikevel har rittet en soleklar vinner, i hvert fall i media. Sirkus Lance Armstong når stadig nye høyder, uten at det er noen grunn til å misunne ham alt maset, eller all galskapen om du vil. Men laget hans har ikke lenger noen soleklar kaptein. Astana startet årets Tour de France med kapteinsbindet hos Alberto Contador. Jeg tviler på at spanjolen føler at han er noe klart førstevalg på det brutalt sterke laget lenger, og det lenge før hans favorittetapper i fjellene har begynt.

Lance Armstrong vant syv Tour de France uten noen diskusjon om hvem som var kaptein på sin skute. Åtte jobbet for en. Punktum. Nå er det annerledes. Lance trekker frem seg selv, Klöden og Leipheimer i tillegg til Contador som kapteiner. I praksis kan vi glemme Klöden og Leipheimer, dette er en gigantduell mellom en gammel og ny sykkelhelt. Maktkamp innad på samme lag.

La gå at sykkel handler om mange taktiske ting som gjør det gunstig å spille på flere, men hva nå da, om Armstrong havner i gult. Kan Contador gi gass i fjellene hvis Lance sliter?

Kan han rykke og ta tid på sin leder, med samme argument? Nemlig at det er gunstig med flere fra samme lag oppe i teten? Føler Lance seg i stand til å vinne dette, tviler jeg på at Contador får fritt frem, selv om han skulle klatre bedre enn Armstrong. Men tiden vil vise.. Og har man vunnet 7 Tour de France, er man antagelig i stand til å ta 8 også..!

Astana virker brutalt overlegne lagmessig, og ved hjelp av sterk tempoinnsats på første etappe, og gnistrende kjøring på gårsdagens lagtempo, ser det ut som kampen om seieren i årets Tour de France er en maktkamp innad hos Astana. Det virker tøft for andre å blande seg inn. Av de andre store kanonene er Andy Schleck nærmest, på avstand 1.41 av Armstrong. Sastre er 2.44 bak, Evans allerede 2.59 bak og Menchov har bokstavelig talt ramlet ned til 72. plass, 3.52 bak Lance. Felles for disse, de har en mulighet. De må angripe i tide og utide. Årets Tour de France kan bli et fyrverkeri videre.

Det vi alle tørster etter å se nå, er hvor sterk Lance egentlig er i fjellene? Og hvem er sterkest av Contador og Armstrong der? Jeg tør knapt tippe, selv om magefølelsen sier Contador. Og det kan være en kraftig undervurdering av en gammel mester, som lukter på nummer 8. Det er noe med det tallet.. Legger du det over på siden, betyr det i matamatikken uendelig. Lance har en uendelig tørst etter suksess. Jeg synes å ane at han vil vinne igjen, men først må antall kapteiner i Astana krympes fra fire (les: to) til en. Som i gode gamle dager. Spørsmålet er bare hvem som kaprer den tronen.

Showet er i gang, nyt det videre!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Edvald er ikke størst i sykkelverden enda. Men han kan fort bli det. Og årets Italia rundt har gitt den stillferdige gutten, med det herlige killerinstinktet, atskillig flere sykkelfans både i innland og utland. Hans fantastiske egenskaper er presentert for en stadig større del av verdens sykkelpublikum. Og alle store syklister trenger et skikkelig kjælenavn, eller hva du vil beskrive det som. Vi bør skape et for vår nye sykkelkomet!

Spørsmålet er; hva velger vi som vil beskrive Edvald Boasson Hagen på en best mulig måte?

Edvald er rolig og har beina godt plantet langt ned i marka. Han er snill og sympatisk, og litt beskjeden. Men på sykkelen, når målstreken nærmer seg, kommer ulven ut av fåreklærne. Han er som et lite atomkraftverk, med enorme krefter. Men han er norsk, og vi driver med vannkraft. Ren energi. Så noe Edvald “the powerplant” synes jeg ikke det skal være.

Dyrenavn er populært som kallenavn i sportsverden. Vi har vår egen okse fra Grimstad, vi har ørner og falken, samt en og annen bjørn, tiger, grevling og løve. Noen ny ørn skal Edvald ikke bli, selv om han er en majestet på sykkelen. Edvald “The eagle” vil fort blandes med mer miserable idrettsprestasjoner fra hoppbakken..

Hva med norsk fauna? Vi har ingen “King Cobra” eller skremmende haier. Hoggorm, stålorm, abbor og laks? Nei takk! Vel og merke er norsk laks anerkjent, men hvem blir skremt av å være i brudd med en glad eksportlaks..?

Elg er i bruk av mange nok idrettsfolk som det er allerede. Og Edvald driver med landeveissykling. Men hva med isbjørn? Edvald “the polar bear” Hagen? Vil det skremme? Og nok utlendiger tror isbjørnen spaserer rundt i gatene våre uansett. Så det skulle vel kunne passe for en landeveissyklist som like ofte er øverst på podiet, som isbjørnen bekrefter sin posisjon øverst i næringskjeden.

En “killer” er Edvald definitivt på sykkelen. Edvald kan si: I dag skal jeg vinne. Og deretter gjøre det. Men Danilo Di Luca er “The killer” innen sykkelsporten. Kanskje er Edvald en “natural born killer”?

“The Rock” er en av Edvalds favorittfilmer. Kanskje et passende navn? Han virker unektelig solid..

Eller henvist til hans vinnervilje, jeg synes “the shark” klinger bra. Vi må tenke engelsk her, for Boasson Hagen er ikke noe norsk pressefenomen. Artikler og intervjuer i hele Europa og også i New York Times under årets Giro, forteller oss at sykkel ikke er noen sær liten norsk idrett..

Det eneste jeg er sikker på, er at kjært barn har mange navn. Og at jeg neppe er den mest kreative til å finne det beste kallenavnet til Edvald.

Men jeg synes han fortjener et kjælenavn nå, så kanskje har dere der ute noen gode forslag som vi kan enes om?

Noe som tirrer, skremmer, beskriver pirrer og klinger..

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

- Vel fortjent hviledag, sa jeg til Edvald.

- Ja, det samme til deg, sa sykkelvidunderet.

Før han la til: Du har vel lange dager du også, men du var vel ikke “ute” i 8 timer i går? Med 45 grader under hjelmen..

Neida, vi sendte bare tre timer direkte fra Giro d’Italias kongeetappe. Med aircondition i boksen satt på 20 grader.. Allikevel sykling nok til å ta pusten fra flere, for årets Giro fremstår ikke som noe ritt for pyser. Angrepslysten er stor, og den ene og den andre favoritten skyter fra hofta. Uten å tenke på når regninga kommer..

Men nå kommer den! Alt skal gjøres opp og betales.  Alle spørsmål får svar, og vi får se hva som vil betale seg, og hva som vil straffe seg. Lederen når fem tøffe etapper gjenstår, russeren Denis Menchov, virker både kald og sterk. Han kommer til å vinne! Nærmeste utfordrer, Danilo Di Luca, kommer like sikkert til å angripe både en og ti ganger til.. Men synes å ane mer tretthet hos Di Luca enn hos Menchov…?

Allikevel, artig å kunne bruke den siste hviledagen i årets Giro d’Italia til å debutere som blogger. Som sykkelkommentator på Eurosport, så tør jeg nesten garantere følgende: Uansett hvor mye sykkel du ser på TV i løpet av et år, så ser jeg mer.. Vi sender ikke alt, for gudene må vite hvor mange sykkelritt som arrangeres i året, men vi sender det meste av det store.

Målet med denne bloggen er å formidle noen skråblikk og personlige synspunkter fra og om sykkelsporten. En idrett som jeg, etter snart fire sesonger i kommentatorboksen hos Eurosport, virkelig har begynt å elske! Jeg kommenterer fra hjertet. Som tidligere skiskytter, og jeg er også skiskytterkommentator vinterstid, så er disse to idrettene virkelig min store lidenskap i livet. Og en personlig drømmejobb for meg. 

Kort fortalt: Jeg er gift med skiskytingen, men syklingen er verdens herligste elskerinne.. )

Men nå får kona vente, vi skal til Roma og til mål i årets Giro! Måtte den beste vinne!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende